Partials

Baksidetekst]

Humanity is all but extinguished after a war with partials--engineered organic beings identical to humans--has decimated the world’s population. Reduced to only tens of thousands by a weaponized virus to which only a fraction of humanity is immune, the survivors in North America have huddled together on Long Island. The threat of the partials is still imminent, but, worse, no baby has been born immune to the disease in over a decade. Humanity’s time is running out.

When sixteen-year-old Kira learns of her best friend’s pregnancy, she’s determined to find a solution. Then one rash decision forces Kira to flee her community with the unlikeliest of allies. As she tries desperately to save what is left of her race, she discovers that the survival of both humans and partials rests in her attempts to answer questions of the war’s origin that she never knew to ask.

Combining the fast-paced action of The Hunger Games with the provocative themes of Battlestar Galactica, Partials is a pulse-pounding journey into a world where the very concept of what it means to be human is in question--one where our sense of humanity is both our greatest liability, and our only hope for survival.

Jeg er ikke en gang sikker på hvilken sjanger denne boken går under. Young Adult? Science Fiction? Dystopia? Fantasy? Etter mye om og men plasserte jeg den bare i Young Adult, sånn bare for sikkerhetsskyld.

Hvor skal jeg starte med denne boken? Kanskje med at dette er den type bok som jeg vanligvis elsker! Verden er i et stort mørkt hull og det er opp til hovedpersonen med å fikse det. I de fleste tilfeller så fungerer det ganske bra, og handlingen er realtivt sannsynlig (nøkkelordet er relativt). Men det er bare noe med Kira som fikk meg til å mislike henne. Kanskje fordi hun er 16 år og er super smart? Eller kanskje fordi hun har så utrolig vakre bein? Eller det faktum at vi får vite mye om henne uten å egentlig vite mye? Jeg følte mye i denne boken var litt overfladisk. Og hvordan kan hun si at det beste med at verden er gått i grus er at en kan kle seg bra fordi det er klær overalt? Hvis hun bare var 4-5 år når katastrofen inntraff, hvordan i all verden kan hun vite det? Slik naive faktaer er sluppet her og der i et mislykket forsøk på å få karakterene til å virke unge. Jeg vil velge å tro at hvis du lever i et samfunn hvor menneskeheten er i ferd med å dø ut, så ville du vært en mer "badass" person som var mer interessert i våpen enn klær.

Boken i seg selv er ikke akkurat uinteressant. Det skjer ting stadig vekk og ting har en måte å ordne seg selv til slutt (SPOILER), men det var som om jeg ikke klarte å helt sette meg inn i dette universet. Personene føles litt overfladiske og det er altfor mange "kjemiske faktaer" som fikk meg til å tenke: "TLDR". De er forsåvidt enkle å forstå, men jeg vil mye heller høre om alle de barna de har tenkt å redde! Eller hvordan de skaffer seg mat (det er nevnt litt i forbifarten, men jeg vil har mer)? Hvordan de får vann uten strøm? Og hvordan de beskytter en så stor by med en slags mur rundt? Det hele er litt uklart, men jeg får ut i fra at vi får vite mer om det i neste bok...

Boken er ikke min favoritt, men det er heller ikke det verste jeg har lest. Anbefales fordi som trenger noe lett å lese og som er mer opptatt av handling enn personer.