Så etter en god del mas, og en god del argumenter med meg selv, så har jeg nå endelig sendt første kapittelet av Nanoen min til noen. Jeg har endt opp med å redigere livet av det kapittelet, men jeg liker det fortsatt ikke. Jeg liker ikke Nanowrimoen min i det hele tatt. Muligens det kommer av mangel på selvtillit, men det er jo ikke meningen at man skal mislike barnet sitt? Eller kanskje det er noe som kommer og går? Ikke vet jeg, jeg vet bare at jeg er supernervøs.
Unnskyld meg mens jeg kryper under dyna og håper at vedkommene svarer fort.
Det er nok ingen stor trøst, men det er UTROLIG vanlig å hate det du skriver akkurat når du får det redigert. (Vet ikke om du har let mine poster av typen "Jeg hater det jeg skrev. Jeg hater den som redigerte det. Jeg hater ALLE!", men det er en grunn til at jeg lar det gå litt tid mellom hver gang jeg lar noen andre se på det jeg skriver :P
SvarSlettMen på den positive siden: skrivingen din vil bli bedre av dette. Se på hvilke ting betalerseren reagerer på, vent noen dager, se om du er enig (du vil aldri være enig om alt, men så lenge du har en god betaleser og ikke lider av det de på engelsk kaller "golden word syndrome", kommer du til å klare deg helt fint!)
Men ventetiden er alltid verst. Det er derfor jeg sender ut til tre av gangen. I tilfelle en av dem ikke svarer, så slipper jeg å frike ut over nettopp det :P
Haha. Men foretrekker ærligheten din, det hjelper på! Satser på at jeg overlever svaret deres. muligens.
SlettHar sendt den til to stykker nå, og har enda ikke fått svar av noen av de. Det gjør meg i allefall nervøs. Skal purre litt på dem nå! Har vært på kanten av stolen siden tirdag, det hjelper virkelig ikke eksamenslesingen min.