"Something was lurking in the darkness, stalking us."

The Other Life av Susanne Winnacker er en bok som har stått på min ønskeliste ganske lenge, og jeg var så fornøyd med kjøpet mitt at jeg leste den ut samme kveld. Mens jeg var i London. Sammen med en venninne. Uhøflig kanskje, men er men avhengig så er man avhengig. 

"3 years, 1 month, 1 week and 6 days since I’d seen daylight. One-fifth of my life. 98,409,602 seconds since the heavy, steel door had fallen shut and sealed us off from the world. 

" 'We've run out of food,'Dad said as he stepped into the doorway of the pantry. He avoided looking at us, especially Mom, ashamed to admit what we've known for a while. We'd pretended it wasn't happening, but we weren't blind."

Boken fortsetter dystopi trenden og handler om Sherry og familien hennes som har bodd i en bunker helt siden ting begynte å gå galt der oppe. Det har gått 3 år og de begynner å gå tom for mat, noe som medfører til at Sherry og faren må forlate bunkeren. Nesten med en gang de kommer utenfor finner de to av naboene døde ute på plenen og dette setter humøret for boken ganske bra. For selv om det ser tomt og øde ut er det noe der ute, noe som jakter på dem. De blir kalt Weepers og var en gang mennesker, helt til de ble bitt. En ting fører til en annen og faren hennes blir tatt til fange og Sherry må stole på kjekke Joshua som dukker opp som en ridder i skinnende rustning.

Hva som virkelig dro meg til denne boken var det fantastiske bokomslaget. Det er uhyggelig samtidig som jeg ikke klarer å la vær å se på det. Sommerfuglen illustrerer boken på en god måte, og det tok meg mer enn et par dager før jeg klarte å få øye på det løpende paret og de hendene som får det til å gå litt kaldt nedover ryggen min. Men så skal det vel sies at jeg fikk mareritt etter å ha lest Anna dressed in blood av Kendare Blake (som du forresten burde lest Stig), så kanskje ikke min mening er den beste å følge her.

Det er ingen problem å følge denne historien. Boken er skrevet på en lettlest måte som skifter mellom kapitler i "nåtid" og med utdrag i fra livet før bunkeren. Disse utdragene er markert i kursiv og føles som en naturlig del av lesingen. Den gir et klarere bilde på hvem protagonisten er og det sies jo at det er "først i møte med mørket at en ser lyset helt klart."Mulig det blir litt informasjonsdumping til tider, men over det hele er det ikke noe alvorlig å henge seg opp i. 

Historien i seg selv er fascinerende og selv om jeg kanskje ikke satt på kanten av stolen (eller hotellsengen) så var den spennende, om enn litt kort. Og det var nettopp det som var mitt største problem med denne boken: nemlig at den var for kort. Handlingen føltes litt tynn ut og det gikk meg litt på nervene at hun hele tiden måtte telle alt i timer, minutter og sekunder. Videre føltes Joshua litt klisje ut, men det er en klisje som fungerer og gir handlingen litt mer dybde. 

"Over his shoulder blades was a tattoo. The word Avenger was written in italics on his skin. Before I could stop myself, I walked up to him and traced the letters with my fingertips. They were entwined and beautiful..." Sitat fra side 172.

Boken er kanskje ikke så nifs og uhyggelig som første inntrykket tilsier, men så er det også en ungdomsbok. Den er ikke den beste boken jeg har lest i sommer, og den går litt i ett med alle dystopi bøkene jeg har lest i det siste, men jeg kommer absolutt til å lese neste bok. Absolutt verdt pengene!

4 av 6 stjerner